Den kvelden det gikk så glatt

Foruten en ganske utrolig låtkatalog, var det ikke småtteri Sunde hadde med seg til Sandefjord. «Hurramegrundt i 75», som er navnet på konserten, innbefatter ikke mindre enn 15 musikere, i tillegg til hovedpersonen selv. Det merkes langs benkeradene i Hjertnes uteamfi. I tillegg til sitt faste band, «Meget i Sløyd», hadde Sunde fått med seg strengekunstner Staffan William Olssons, ei blåserekke fra «Sharp Nine», korister fra «Erfarne Kvinnfolk» og Tor Welo fra Vazelina Bilopphøggers på tangenter. Sånt blir det lyd av.

Setter lista

Anslaget på konserten er så Sunde som det kan få blitt. - Vi starter med en allsang, sier han og freser i vei med full turbo og gitarspill på steroider. En variant av låta «Følg med litte grann´a», som selvsagt er helt umulig å synge med på. Så følges det opp med «Møte seg sjøl i døra» og vi kjenner på kroppen at det står 16 personer på scenen.

Fullt! Det var smekkfullt av folk i Hjertnes uteamfi fredag. Det kom et par dråper, men det var over i løpet av én låt. Foto. Artyfy

Øystein Sunde er, som vi vet, en humorist og ordkunstner av rang og den evnen benytter han ikke bare i tekstene sine, men til fulle også når han introduserer låtene. Historiene renner ut og det gjør poengene også. Og blødmene er ofte så bløte at de forvandles til små latterpiller i introduksjonen til låter som «Smi mens liket er varmt», «Vippetangen konditori», «Camipngvogna» og «Den aller største gjedda».

Sparker oppover

76-åringen fra Odal har aldri vært spesielt politisk anlagt i tekstene sine, men det er ikke dermed sagt at han ikke kommenterer samfunnet. Tvert om. Han sparker i vei både hit og dit. Og de som får gjennomgå er politikere, finansfolk og andre som kanskje føler de står over oss andre. Han griper også tak i akk så menneskelige, men like fullt ikke helt spiselige fenomenter som grådighet, latskap, egoisme osv. Det kommer godt og morsomt frem i låter som «Han hadde båt», «Dødsbo», «Folk til slikt», «Du vet hva du får» og «Blå, blå mandag». Sistenevnte i en herlig bluesete variant med heftige ismett av fiolin, mandolin, diverse gitarer og banjo. Her viser Sunde at han følger godt med og tar for seg både reiseregninger, stortingsleiligheter og hvor fort gjort det er å få med seg solbriller fra taxfreebutikken på Gardermoen uten å betale. Selv om man har råd. Og vi ler.

Virtuos! Litt merkelig at man skal la seg imponere av andre gitarister under en konsert med Øystein Sunde, men det lot seg enkelt gjøre. Mine damer og herrer: Staffan William Olsson. Foto: Artyfy

Kveldens morsomste, i hvert fall for undertegnede, var ikke av det musikalske slaget, men et ganske vanvittig «eventyr» som intro til låtene «Sigurd Jordsalfar» fra debutalbumet «1001 Fnatt (1970)» og «Sigurd Jordfreser». Her demonsterer Sunde til gangs sin imponerende evne til å leke med ord, navn, uttrykk og faste vendinger (De skiltes som bitre venner og Bonnie Tyler som egentlig heter Bonnie Bøtta). Hovedpersonen har gjort flere varianter av dette, men han demonstrerte fredag kveld i Hjertnes uteamfi, at han evner å fornye seg og derfor fortsetter å begeistre.

Muntert og helproft

Oppsummert er det bare å si at en konsert med Øystein Sunde er en sann svir. Dessuten en munter, lun og tvers gjennom trivelig stund. Og, selv om han får det til å virke som at snippen er løs, at feilgrep inntreffer og at saker og ting skjer der og da, så er nestoren Sunde så fjellstø og erfaren at den og helstøpte følelsen av behagelig trygghet griper en. 76 er tydeligvis ingen alder.

Massivt, morsomt og minneverdig. 16 spille- og syngesugne personer på scenen. Og en svært vital 76-åring med sin røde Fender Telecaster i sentrum. Foto: Artyfy

Avslutningsvis må musikerne, anført av sandefjordingen Lars Petter Kristiansen eminente lyddesign, få sitt. Alle er hver i sær i toppklasse på sine respektive instrumenter og sammen er de dynamitt. Eller sundamitt, om du vil. Staffan William Olssons jazzgitaroppvisning var vinneren, foruten koristene (og bruken av dem), med koristlegende Kari Gjærum i spissen. De løftet lydbildet enormt.

Sunde - du har vært der fra du kun eksisterte i sort/hvitt. Du har underholdt, fått oss til å le, etterlatt gitarister in spe måpende (og lett deppa), smilt, konsertert, skrevet låter og vært folkeie i 50 år. Du er fortsatt helt der oppe. For å si det med ungdommen: Du leverer!

Men - ett ekstranummer til, det hadde du orket!

For ordens skyld: Anmelderen er en del av Artyfy, og teknisk sett derfor ikke 100% uhildet i sine meninger. Likevel: teksten er etter beste evne skrevet etter vanlig standard og kriterier for en kulturanmeldelse.

Flemming Hofmann Tveitan