Med Adam i juleparadis

Det er etter hvert mange artister som har stukket av med seieren i diverse artistkonkurranser på TV. De fleste blir ganske raskt gjemt og glemt, men norsk-amerikanske Adam Douglas er definivt ikke en kar vi feier under teppet som en tidligere deltaker på TV. For er det ett sted den mannen hører hjemme, så er det i i rampelyset foran et publikum.

Over «dammen» etter gull

Med seg til Sandefjord fredag, hadde amerikaneren med vestlandsdialekten showet «An American Holiday». Et show han har hatt stor suksess med i flere år. Et show der han tar publikum med «over dammen» og til en reise i amerikansk julemusikktradisjon.

Totalt herredømme! Adam Douglas er en entertainer med stor E. Han er ikke den mest komfortable sceneprateren, men når han åpner munnen for å bedrive sang, er han helt uovertruffen. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Det hele begynner med «Silver Bells» og «Please come home for Christmas» og vi fornemmer hva slags kveld dette skal bli. Varm stemning, et bunnærlig lydbilde og musikalske prestasjoner alle hobbymusikere der hjemme bare kan misunne. Vi får servert den ultimate amerikanske julelåta, «The Christmas Song», udødeliggjort av Nat King Cole. Den kunne i sin tid like gjerne har vært spilt inn av Adam Douglas og blitt like udødelig. Før sangen ebber ut, er gåsehuden for lengst et faktum.

Virtuos strengelek

Douglas eksepsjonelle sangteknikk og eminente gitarspill fortsetter å prege storstua i Hjertnes når hovedpersonen tar oss med til hjemtraktene i Oklahoma og gir oss en nydelig dandert «Season of my Memory». Å høre Douglas' stemme ljome blant i mursteinene i Hjertnes er en mektig opplevelse.

Virtuos! Tora og hennes Marceau-gitar bidrar med sang og fabelaktig gitarteknikk på Adam Douglas' juleturné. Dette er en artist det bare er å holde øynene åpne for. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Det blir ikke mindre mektig når Douglas inviterer gitarfenomenet Tora Dahle Aagård med artistnavnet Tora opp på scenen. Nå blir det mer groovy takter, deilig soulmusikk og Toras egne «One more Drink», der gitarspillet høster resolutt og fortjent trampeklapp. Douglas er heldigvis raus nok til å sette andre i flomlyset og han henter også frem korist Charlotte Bredesen frem på scenekanten. Sammen fremfører de kveldens foreløpige høydepunkt, «Winter Song». Bare de to stemmene akkompagnert av sarte pianotoner. Fabelaktig.

Så kom jula til Hjertnes

Så er det tid for Douglas til å ta en pust i bakken og han overlater scenen til Tora, som sveiver i gang en svært stemningsfull, glidende og behagelig versjon av DumDum Boys' «Stjernesludd», der hun mot slutten tryller med sin spesialbygde Marceau og serverer et eventyr av en gitarsolo.

Stjernelag! Douglas Adams hadde med seg fabelaktig gode musikere til Sandefjord. De sørget for veldig mye godteri for øret. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Douglas innfinner seg så på scenen og forsterker stemninga med en særegen variant av «Silent Night». Tora mater på med gitaren sin og det blir høymesse over det hele. Så melder trommene seg på og løfter hele lydbildet opp under taket. Hvem som er hjernen bak arrangementene på «An American Holiday» vites ikke, men vedkommene fortjener en forgylt julestjerne. Den som var i Hjertnes og overvar «Back Door Santa» forstår hvorfor.

Høydepunkt på høydepunkt

Konserten i Hjertnes var en festkveld uten like, men ingen julekonsert uten å ta opp høytidens bakside. Den som handler om utenforskap, ensomhet, lengsel og savn. Douglas forteller om hvordan han år etter år, langt vekk fra familien i USA, tilbrakte julen mutters alene og serverer så sin egen «Half a happy Holiday». Han setter seg på scenenkanten og leverer en bevrende sår, intim og ærlig låt det er umulig ikke å la seg bevege av. Kveldens høydepunkt for undertegnede. Og høydepunkter var det mange av i Hjertnes.

Humør! «Ugly sweater blues» tok et oppgjør med de utspjåkete julegenserne som gjerne tres over hodene våre i desember. «All I want for Christmas is not to play this song», sang Douglas med referanse til Maria Carey og det mange mener er verdens mest irriterende julelåt. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

«Christmas must be tonight» er ett av dem. Det er også «Sleigh Ride», som virkelig får det til å koke i et nesten fullsatt Hjertnes.

Koke gjør det definitivt ikke når Adam Douglas runder av kveldens USA-reise med Joni Mitchels «River». Da sukkes det av henrivelse og lutter kulturglede. For en kveld. For en artist. For en stemme. For en rekkevidde. For en kontroll.

En enslig stemme i salen roper i lutter overbegeistring: «Du er jækla god Douglas»! Mer presis er det vanskelig å være og setningen passer godt til å oppsummere denne anmeldelsen. Takk Adam. Takk!

Flemming Hofmann Tveitan

For ordens skyld: Anmelderen er en del av Artyfy, og teknisk sett derfor ikke 100% uhildet i sine meninger. Likevel: teksten er etter beste evne skrevet etter vanlig standard og kriterier for en kulturanmeldelse.